Fra legemiddel til ren nytelse

Italiensk vermouth har ikke et altfor påtrengende innhold av alkohol. Den tåler å tilsettes isbiter og passer glimrende som en svalende longdrink om sommeren. Den jar som selvfølgelige plass i en rekke cocktailoppskrifter og egner seg sammen med forretter som for eksempel små, dekorativer kanapeer.

"Wermut" er det tyske navnet på urten arthemia absinthium, fordi uttrekk av denne urten i gamle dager ble benyttet som legemiddel mot invollsorm (vermis). Her i landet er den bedre kjent som malurt, som kommer fra det svenske ordet mal som betyr møll. Vi brukte nemlig vermut som middel mot møll. Nå vet vi bedre...

Som man lever så lærer man. Vermut er ikke lenger et medikament, snarere utelukkende til nytelse og glede. Men så bør vi kanskje også legge til at den bitre malurten bare er én av de mange ingrediensene i den vermouth som lages i våre dager. For den er både søt og meget god.

En salig blanding
Italiensk vermouth er vanligvis en kombinasjon av en rekke viner, en del sprit, vanlig rørsukker og uttrekk av forskjellige botaniske urter og droger. Den produseres stort sett i de sydlige delene av Italia og på Sicilia.

Vel bevoktede hemmeligheter
Den faste basiseni Italiensk vermouth er hvit muscatelvin fra Asti. Og det er muscatelsmaken som virkelig binder vinen sammen med urteuttrekket.

Noe av den smaken man ønsker kommer frem ved destillering av urtene og drogene, andre trekkes ut i varmt eller kaldt vann og atter andre i vin eller alkohol. Uttrekkene blir lagret for å "gå sammen". Hver enkel bedrift har sine egne oppskrifter, og vokter dem som statshemmeligheter.

Du ser kvaliteten
Et tegn på førsteklasses vermouth er at den skal være speilblank og holde seg klar, selv under skiftende temperaturforhold. Den skal helst vært gjenstand for en viss lagringstid.

Vermouth er den sterkvinen som det prooduseres mest av, et sted mellom 400 og 500 millioner liter pr år.